-
1 happy
'hæpi1) (having or showing a feeling of pleasure or contentment: a happy smile; I feel happy today.) lykkelig, glad2) (willing: I'd be happy to help you.) glad, ville gjerne3) (lucky: By a happy chance I have the key with me.) lykkelig, heldig•- happily
- happy-go-lucky
- happy mediumglad--------heldig--------lykkeligadj. \/ˈhæpɪ\/1) glad, lykkelig2) heldig, gunstig, fremgangsrik, gledelig3) heldig, velvalgt, treffende, slagferdig, velturnert, elegantgod tanke\/idé4) -galas happy as the day is long så glad som dagen er langbe happy trives ( hverdagslig) være pussa, være småfullhappy about glad for, trygg på(as) happy as a sandboy eller (as) happy as Larry eller (as) happy as a clam svært glad, (over)lykkelig(here's) happy days! skål!happy dispatch ( slang) harakiri (selvmord)happy hour (hverdagslig, på bar e.l.) happy hourhappy hunting-grounds ( overført) gode jaktmarkerhappy medium den gylne middelveia Happy New Year! Godt nytt år!happy with fornøyd (med) -
2 with all one's heart
(very willingly or sincerely: I hope with all my heart that you will be happy.) med hele ens hjerte, fra dypet av hjertet -
3 WBMTTP
på elektronisk oppslagstavle, e-post e.l., forkortelse for which brings me to the point)forklaring: (og) her er vi ved poenget• so you're still not happy with your pay? WBMTTP why on earth did you take that job in the first place?så du er fortsatt ikke fornøyd med lønnen? Og her er vi ved poenget: hvorfor i all verden tok du den jobben i det hele tatt? -
4 content
I 1. kən'tent adjective(satisfied; quietly happy: He doesn't want more money - he's content with what he has.) tilfreds, fornøyd2. noun(the state of being satisfied or quietly happy: You're on holiday - you can lie in the sun to your heart's content.) tilfredshet; (av) hjertens lyst3. verb(to satisfy: As the TV's broken, you'll have to content yourself with listening to the radio.) nøye seg med- contentedly
- contentment II 'kontent noun1) (the subject matter (of a book, speech etc): the content of his speech.) innhold2) (the amount of something contained: Oranges have a high vitamin C content.) innhold; rominnhold, volum, areal•- contentskapasitet--------tilfredsIsubst. \/ˈkɒntent\/1) innhold (ofte i motsetning til form)2) areal, flateinnhold3) rominnhold, volumIIsubst. \/kənˈtent\/1) tilfredshet2) (britisk, Overhuset) ja(stemme), person som stemmer jato one's heart's content av hjertens lyst, så mye man vilIIIverb \/kənˈtent\/tilfredsstillecontent oneself with something nøye seg med noe, slå seg til tåls med noeIVadj. \/kənˈtent\/fornøyd, tilfredsbe content with nøye seg med, slå seg til tåls med, være fornøyd med -
5 dispatch
di'spæ 1. verb1) (to send off: He dispatched several letters asking for financial help.) (av)sende, sende ut2) (to finish off or deal with quickly: She dispatched several pieces of business within the hour.) gjøre det av med, ekspedere2. noun1) (a written official report: a dispatch from the commanding officer.) melding2) (an act of sending away.) ut-/avsending3) (haste.) hast•ekspedereIsubst. \/dɪˈspætʃ\/ eller despatch1) avsendelse, avsending, forsendelse (av bud, melding, varer e.l.)2) (rask) ekspedering3) drap, likvidasjon4) hast, il5) rapport, depesje, telegram6) ilgodsby dispatch ( gammelsdags) raskt, med ilbudhappy dispatch ( slang) harakiriwith all dispatch raskest muligIIverb \/dɪˈspætʃ\/ eller despatch1) (av)sende, ekspedere, sende ut• can you dispatch this message for me?2) (raskt) gjøre unna, ekspedere hurtig3) ( gammeldags) gjøre opp4) avslutte, gjøre ferdig5) gjøre det av med, ekspedere, likvidere6) ( gammeldags) hive i seg -
6 agree
ə'ɡri:past tense, past participle - agreed; verb1) ((often with with) to think or say the same (as): I agreed with them that we should try again; The newspaper report does not agree with what he told us.) bli/være enig, stemme overens2) (to say that one will do or allow something: He agreed to go; He agreed to our request.) samtykke3) ((with with) to be good for (usually one's health): Cheese does not agree with me.) være godt/sunt for, tåle4) (to be happy and friendly together: John and his wife don't agree.) passe sammen•- agreeably
- agreementstemmeverb \/əˈɡriː\/1) samtykke, innrømme2) komme overens, bli enige, konstatere3) være enig, stemme i med4) passe, stemme5) avstemme, få til å stemme6) godkjenne7) ( grammatikk) samsvareagree more\/less være helt enig\/uenigagree on\/about bli enige om, være enige omagree (up)on ( også) avtaleagree that bli enig om at• you must agree that...du må være enig om at...agree to si ja til gå med påagree with stemme overens med, passe( grammatikk) rette seg etter, samsvareagree with somebody være enig med noen -
7 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
8 hit
hit 1. present participle - hitting; verb1) (to (cause or allow to) come into hard contact with: The ball hit him on the head; He hit his head on/against a low branch; The car hit a lamp-post; He hit me on the head with a bottle; He was hit by a bullet; That boxer can certainly hit hard!) slå, kollidere, treffe, ramme2) (to make hard contact with (something), and force or cause it to move in some direction: The batsman hit the ball (over the wall).) slå3) (to cause to suffer: The farmers were badly hit by the lack of rain; Her husband's death hit her hard.) ramme4) (to find; to succeed in reaching: His second arrow hit the bull's-eye; Take the path across the fields and you'll hit the road; She used to be a famous soprano but she cannot hit the high notes now.) komme til/på/i, treffe2. noun1) (the act of hitting: That was a good hit.) slag, støt2) (a point scored by hitting a target etc: He scored five hits.) treff, slag3) (something which is popular or successful: The play/record is a hit; ( also adjective) a hit song.) slager•- hit-or-miss
- hit back
- hit below the belt
- hit it off
- hit on
- hit out
- make a hit withnå--------rekke--------suksessIsubst. \/hɪt\/1) slag, støt2) ( spesielt i sport og spill) treff, fulltreffer3) ( fekting) touché4) hint, hentydning, satirisk kommentar5) ( også lucky hit) lykketreff, hell6) suksess, publikumssuksess7) ( musikk) hit, slager• be\/make a big hitgjøre stor suksess, slå igjennom8) (spesielt amer., slang) mord (på oppdrag)9) ( slang) skudd, dose med stoff (også alkohol)direct hit fulltreffermake a hit få inn et treff, treffeII1) slå (til), støte (mot)2) treffe, ramme• you've hit it!3) treffe, kjøre inn i, kollidere med, støte mot4) ( overført) ramme, skade, påvirke5) ( også overført) angripe, gå til angrep6) ( hverdagslig) komme på, slå en7) nå, ankomme, komme frem til8) komme på, komme i9) (spesielt amer., slang) myrde (på oppdrag)10) (spesielt amer., slang) rane12) (om musikk, film, teaterstykke e.l.) være en suksess, være vellykket13) ( i brettspill) slå ut15) ( motorteknikk) tennefeel oneself hit føle seg rammet, føle seg truffethit against støte mothit a happy medium finne et tilfredsstillende kompromisshit a new high nå nye høyder, nå nye rekorderhit home gjøre inntrykk påhit it off ( hverdagslig) komme godt overenshit off begynne, sette i gang ta på kornet, gjengi treffendehit off well with passe bra med, klaffe medhit one in the eye ( hverdagslig) springe en i øynene, slå en umiddelbart, være påfallendehit one's fancy eller hit somebody's taste falle en i smakhit on somebody legge an på noen, flørte med noenhit out slå omkring seghit somebody for something (amer., hverdagslig) tigge noen om noehit someone (again) (kortspill, gambling) gi en et nytt korthit someone a blow gi noen et slag, slå til noenhit straight eller shoot straight treffe riktig, være treffsikkerhit the books se ➢ book, 1hit the bottle\/booze ( slang) slå seg på flaska, begynne å drikkehit the gound running ( hverdagslig) sette i gang med noe med stor entusiasme og høyt tempohit the hay\/sack ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seghit the nail on the head treffe spikeren på hodethit the pavement se ➢ pavementhit the right note slå an den rette tonenhit the road! ( slang) stikk av!hit the roof\/ceiling (spesielt amer., hverdagslig) fly i flint, bli fly forbannethit the skids se ➢ skidhit the spot ( hverdagslig) dekke et behov, tilfredsstillefå en idé, komme på en løsningnot know what hit one bli tatt på sengen, bli helt forvirret, bli helt paff -
9 gentle
'‹entl1) ((of people) behaving, talking etc in a mild, kindly, pleasant way: a gentle old lady; The doctor was very gentle.) mild, blid, forsiktig2) (not strong or rough: a gentle breeze.) lett, svak3) ((of hills) rising gradually: a gentle slope.) svak, jevn•- gently- gentlenessblid--------søtIsubst. \/ˈdʒentl\/1) ( fisking) forklaring: mark brukt som agn, særlig spyfluelarve2) forklaring: dressert falkgentles ( gammeldags) fint folkIIverb \/ˈdʒentl\/1) gjøre adelig, adle2) ( om person) mildne, bli mildereIIIadj. \/ˈdʒentl\/1) mild, myk, behagelig, lett2) forsiktig, varsom, skånsom, rolig3) ( om persons temperament) mild, vennlig, godlynt4) ( om dyr) snill, lydig, godlynt5) ( gammeldags) edel, fornem, av fin familie6) ( om terreng) jevnt skrånende7) ( gammeldags) edelmodigbe gentle with (somebody) behandle (noen) varsomt, være forsiktig med (noen)gentle craft sportsfiske ( gammeldags) håndverk, skomakerfagetgentle means lempe, varsomhetthe gentle reader den velvillige leser -
10 pleased
adjective (happy; satisfied: Aren't you pleased about moving house?; She was pleased with the dress.) glad, fornøydadj. \/pliːzd\/fornøyd, glad, tilfreds, behagetjeg kommer mer enn gjerne, det skal være meg en fornøyelse å kommebe pleased to do something gjøre noe mer enn gjernebe pleased with oneself være fornøyd med seg selv, være selvtilfredspleased to meet you! god dag!, (det var) hyggelig å treffe deg! -
11 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
12 kick
kik 1. verb1) (to hit or strike out with the foot: The child kicked his brother; He kicked the ball into the next garden; He kicked at the locked door; He kicked open the gate.) sparke, spenne2) ((of a gun) to jerk or spring back violently when fired.) slå2. noun1) (a blow with the foot: The boy gave him a kick on the ankle; He was injured by a kick from a horse.) spark, spenn2) (the springing back of a gun after it has been fired.) tilbakeslag, rekyl3) (a pleasant thrill: She gets a kick out of making people happy.) spenning, moro•- kick off
- kick upspark--------sparkeIsubst. \/kɪk\/1) spark, spenn2) ( om skytevåpen) støt, slag, tilbakeslag, rekyl3) futt, smell, kraft4) ( om bensin) akselerasjonskraft5) moro, spenning, nytelse, kick6) styrke, kraft, tæl, motstandskraft7) ( hverdagslig) sterk, men forbigående interesse8) (fotball, hverdagslig) en spiller med god skuddfot9) ( på flaske) innstukket bunn, tjuvbunnflutter kick se ➢ flutter, 1for kicks for moro skyld, for spenningens skyldget a kick out of få noe ut avget the kick få sparkengive someone the kick gi noen sparkenhave no kick left ha mistet gnistenindirect free kick ( fotball) indirekte frisparkmore kicks than halfpence mer utakk enn takk, mer juling enn godordwith a kick in med krutt iIIverb \/kɪk\/1) sparke, spenne2) ( om hest) sparke, slå bakut3) ( hverdagslig) protestere, stritte imot, gjøre motstand, klage4) ( om skytevåpen) rekylere, støte, slå5) ( poker) øke innsatsen, by høyere6) ( om alkohol) rive, virke sterktkick about\/around ( hverdagslig) mishandle, plage forklaring: behandle nonchalant eller med forakt diskutere frem og tilbake drive omkring, drive dank flytte fra sted til sted hoppe fra det ene til det andrekick about something bråke om noe, klage over noekick against\/at protestere motkick against the pricks stampe mot brodden, kjempe mot noe uunngåeligkick in (amer., slang, spesielt om penger) punge ut, betale sin andel (amer., slang) dø, krepere (om alkohol, medisin e.l.) begynne å virke, startekick off sparke av seg (skoene) sette i gang( i fotball) ta avspark, sette i gang kampen(amer., slang) dø, kreperekick oneself ergre seg over seg selv, være irritert på seg selvkick out ( om hest) sparke bakover, slå bakover ( i fotball) sparke til innkast, sparke ut ( hverdagslig) sparke ut, kaste ut, utvise, bortvisekick over sparke overendekick over the traces ( overført) frigjøre seg, gjøre seg uavhengig ( overført) trosse noen eller noe, gjøre opprør mot noen eller noekick somebody upstairs ( spøkefullt) sparke noen oppover, sette noen ut av spill ved å forfremme dem til en høyere stilling (særlig brukt om underhusmedlem som forfremmes til overhuset)kick the beam være for lett, være underlegenkick the habit (amer.) slutte med noe, venne seg av med noe (f.eks. å røyke)kick up (a fuss\/dust) stelle i stand bråk, lage oppstyr protestere, uttrykke misnøye -
13 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
14 rule
ru:l 1. noun1) (government: under foreign rule.) styre, regjering2) (a regulation or order: school rules.) regel; vedtekt3) (what usually happens or is done; a general principle: He is an exception to the rule that fat people are usually happy.) regel4) (a general standard that guides one's actions: I make it a rule never to be late for appointments.) regel, god vane5) (a marked strip of wood, metal etc for measuring: He measured the windows with a rule.) linjal, tommestokk2. verb1) (to govern: The king ruled (the people) wisely.) styre, herske over, lede2) (to decide officially: The judge ruled that the witness should be heard.) avgi en kjennelse3) (to draw (a straight line): He ruled a line across the page.) linjere, trekke en strek med linjal•- ruled- ruler
- ruling 3. noun(an official decision: The judge gave his ruling.) kjennelse- rule off
- rule outforskrift--------herske--------linjal--------prinsipp--------regel--------regjere--------regjering--------styreIsubst. \/ruːl\/1) regel, norm, rettesnor, sedvanebeklager, men sånn er regelen2) ( grammatikk) regel3) regel, bestemmelse, forskrift4) ( jus) rettsregel5) ( jus) lovforslag6) styre, herredømme, regjering7) ( religion) regel• the rule of St. Benedict8) tommestokk, målestokk9) ( typografi) linje, strekaccording to rules i følge reglene, i henhold til regleneagainst\/contrary to the rules mot regleneall in rule helt regelrett, helt etter regleneas a (general) rule som regel, vanligvisbend\/stretch the rules tøye loven, tøye reglenebe the rule være regelen, være en fast regelby all the rules etter alle kunstens reglerby rule and line ( overført) med linjal, med tommestokkby rule of thumb ta noe på øyemål, bruke øyemålcomply with the rules rette seg etter reglenethe exception proves the rule unntaket bekrefter regelen, ingen regel uten unntakthe four rules de fire regnemåtenego by rule følge reglene til punkt og prikke gjøre noe helt mekaniskhard and fast rules strenge reglerinfraction of the rules se ➢ infraction, 1legal rule ( jus) rettsregelmake it a rule gjøre det til en regel, gjøre det til en vaneobey the rules følge reglene, holde seg til regleneout of rule mot reglene, utenom de vanlige rutineneplay by the rules holde seg til reglenerelax the rules lempe på reglenethe rule of three reguladetri (regnemåte)Rules (austr., sport, hverdagslig, forkortelse for Australian Rules) fotball som spilles med en oval ball (Australian National football)rules vedtekterrules and regulations regler og forordningerrules of court procedure ( jus) rettergangsreglerrules of procedure ( jus) forretningsorden, saksbehandlingsregler, rettergangsorden, prosessordning prosedyrethe rules of the road trafikkreglene, kjørereglenean unwritten rule en uskreven lovwaive the rules fravike reglenework to rule arbeide etter reglementet, følge reglene til punkt å prikke (og dermed senke hastigheten), gå-sakte-aksjonIIverb \/ruːl\/1) herske (over), regjere (over), styre2) kontrollere, beherske3) fastsette, bestemme, påby, avgjøre4) ( jus) avgi kjennelse5) linjere, trekke en strek6) ( hverdagslig) lede an, føre, styrea ruled case en avgjort sakbe ruled by one's passions bli styrt av følelsene sine, la følelsene ta overhåndbe ruled off the turf bli utestengt fra å delta i veddeløplet one's heart rule one's head følge sitt hjerterule off skille av med strek\/linjerule out utelukke, utestenge, se bort frarule someone with a rod of iron styre noen med jernhåndrule the roost ( hverdagslig) være sjef, dominere -
15 all
o:l 1. adjective, pronoun1) (the whole (of): He ate all the cake; He has spent all of his money.) all, hel2) (every one (of a group) when taken together: They were all present; All men are equal.) alle, enhver2. adverb1) (entirely: all alone; dressed all in white.) helt2) ((with the) much; even: Your low pay is all the more reason to find a new job; I feel all the better for a shower.) desto (mer), så mye•- all-out
- all-round
- all-rounder
- all-terrain vehicle
- all along
- all at once
- all in
- all in all
- all over
- all right
- in allaldeles--------alle--------alt--------fullstendig--------ganske--------hel--------heltIsubst. \/ɔːl\/1) alt sammen, alt, det hele2) helhetall and sundry se ➢ sundrygive one's all gi alt en harwhen (after) all is said and done se ➢ say, 2IIadj. \/ɔːl\/1) all, alt, alle, alt sammenalle\/alt på en gang• is that all?verre er det ikke\/det er det hele2) hele3) hel-• all woodall but alle\/alt utenom nesten, bortimot, så godt somall in all alt i alt, i alt i det hele tattat all i det hele tatt, overhodet• did you speak at all?for all that tross alt, likevelin all alt i alt, alt tatt i betraktning, i altnot at all ( som svar på takk eller unnskyldning) for all del, ingen årsak, ikke noe å takke forof all av all\/altthree all tre likeIIIadv. \/ɔːl\/1) aldeles, helt og holdenthun har gjort kunstner av seg \/ hun er kunstner helt og holdent2) bare, utelukkende, lutter3) ( etter et siffer) på hver4) ( gammeldags) akkuratabove all først og fremstafter all når alt kommer til alt allikevelall aboard! alle mann om bord!all about på alle sider, rundt omkringall alone eller all by oneself helt aleneall along ( som preposisjon) hele hele tidenall at once plutseligall but nestenall in ( hverdagslig) helt utslitt, helt ferdigall in all når alt kommer til altall kinds\/sorts of all slagsall of fullt, heleall of a sudden plutseligall out for fullt, energisk, med full fartall over ( som preposisjon) over det hele, over althelt slutt, over, uteoverstrømmendeall right(!) all right, i orden, OKhelt sikkert, ja visstall right!, ja vel!• all right, I'll be there!ja vel, da kommer jeg!all round\/around til alle, av allefullstendig, heltall's well that ends well når enden er god er allting godtall that... spesielt..., særlig...all the better\/more\/worse desto bedre\/mer\/verre, enda bedre\/mer\/verreall there ( hverdagslig) våken, kvikk, klok, skarpall the same i alle fall, uansettdet sammeall told til sammenall to soon altfor tidligall up alt inkludert, til sammenall upset helt fra segall very well greit nokdet kan du si \/ det er lett for deg å sibe all for something være helt stemt for noefor all... til tross for..., selv om...• for all his smiles and charm, I don't like him muchtil tross for at han er blid og sjarmerende, liker jeg ham ikke noe særligfor good and all for alltidgo all out gå hele veien, gjøre alt man kan -
16 bet
bet 1. past tense, past participles - bet, betted; verb((often with on) to gamble (usually with money) eg on a racehorse: I'm betting on that horse.) vedde, satse (penger), spille på2. noun1) (an act of betting: I won my bet.) veddemål2) (a sum of money betted: Place your bets.) innsatsen i veddemål•- take a bet
- you betvedde--------veddemålIsubst. \/bet\/1) veddemål2) ( penger e.l. satset i veddemål) innsats3) alternativ, mulighet, sjansemake a bet eller lay a bet veddeplay or pay bet ( hesteveddeløp) innsats (som gjelder enten hesten løper eller ikke)IIvedde, inngå et veddemålbet on vedde på, satse påI bet ( hverdagslig) jeg er sikker påyou bet ( hverdagslig) vær du sikker, det kan du skrive opp• you bet we will! -
17 know
nəupast tense - knew; verb1) (to be aware of or to have been informed about: He knows everything; I know he is at home because his car is in the drive; He knows all about it; I know of no reason why you cannot go.) vite2) (to have learned and to remember: He knows a lot of poetry.) kunne3) (to be aware of the identity of; to be friendly with: I know Mrs Smith - she lives near me.) kjenne4) (to (be able to) recognize or identify: You would hardly know her now - she has become very thin; He knows a good car when he sees one.) kjenne igjen•- knowing- knowingly
- know-all
- know-how
- in the know
- know backwards
- know better
- know how to
- know the ropeskunneIsubst. \/nəʊ\/vitenbe in the know vite om, være informertII1) vite, være klar overhan ville ikke vite det \/ han var døv på det øret2) kunne, forstå, ha greie påkunne et språk \/ beherske et språk3) kjenne, kjenne igjen4) vite om, kjenne til5) være med på, oppleve6) (bibelsk, juridisk, gammeldags) kjenne, ha seksuell omgang med, ha kroppslig omgang medas far as I know eller for all I know så vidt jeg vetbefore you know where you are før man vet ordet av detcome\/get to know få vite, erfaredon't I know it ( hverdagslig) det skal være visst, ja visst er det det• A: it sure is hot today! B: yeah, don't I know it!A: det er jammen varmt i dag! B: ja, det skal være sikkert!don't know about that er ikke så sikker på det, vet ikke heltdon't you know vet du, ikke sant• she is very sweet, don't you knowhun er veldig søt, ikke sant?give somebody to know la noen få vite, meddele noennot know somebody to speak to (litterært, gammeldags) ikke kjenne en personlig (men vite hvem det er)jeg kjenner ham ikke personlig, men vet hvem han erI don't know that I agree with you jeg er ikke så sikker på om jeg er enig med degI know (amer., hverdagslig) ja, ikke sant?I wouldn't know ( hverdagslig) jeg har ingen anelse, jeg vet ikkeknow about kjenne til, vite om• oh yes, I know all about thatjo, det kjenner jeg godt tilfå vite omknow a good thing when one sees it kunne skille mellom bra og dårlig, vite hva som er braknow how to do something vite hvordan noe skal gjøresknow it from oneself vite det av egen erfaringknow no fear ikke vite hva frykt vil siknow of kjenne til, vite om, vitejeg kjenner til ham \/ jeg har hørt om hamknow one's business kunne sine ting, vite hva man snakker omknow oneself kjenne seg selvknow one's own mind vite hva man vil, ikke vingle eller vakleknow someone by name kjenne noen ved navnknow someone by sight kjenne noen av utseendeknow someone for what he\/she is vite hva noen (egentlig) står for, kjenne noens sanne ansiktknow someone to be a friend vite at en er en vennknow something by heart kunne noe utenat, kunne noe på ramsknow what one is about vite hva man gjørknow what's what ( hverdagslig) ikke være tapt bak en vogn, ha god greie på tinglet somebody know si fra, gi noen beskjedsi fra når du er klar, gi beskjed når du er klarnot if I know it ( hverdagslig) ikke så lenge jeg har noe jeg skulle ha sagtone never knows man kan aldri vitethat's all you know about it ( spøkefullt) det er hva du tror, du skulle bare visst du snakker som du har vett tilwhat do you know about that ( hverdagslig) det må jeg si, ser man detwho knows hvem vet, si detyou know (som) du vet, vet du, skjønner du, forstår du• he's a bit stupid, you know...han er litt dum, skjønner du• I was ill, you know -
18 pair
peə 1. noun1) (a set of two of the same thing which are (intended to be) used etc together: a pair of shoes/gloves.) par2) (a single thing made up of two parts: a pair of scissors; a pair of pants.) par3) (two people, animals etc, often one of either sex, who are thought of together for some reason: a pair of giant pandas; John and James are the guilty pair.) (kjæreste-/ekte)par2. verb(to make into a pair: She was paired with my brother in the tennis match.) ordne parvis; pareparIsubst. \/peə\/1) par• I'd like two pairs of stockings, please• shut up the pair of you!2) motstykke, pendant, make• where is the pair to his sock?3) ( kortspill) par4) ( parlamentarisk) forklaring: to (parlaments)medlemmer av motsatt parti som etter avtale unnlater å møte til avstemninganother pair of shoes en helt annen sakcarriage and pair tospenner (vogn), vogn med to hesterfind a pair finne (parlaments)medlem av motsatt parti som sier seg enig i å utebli fra voteringthe happy pair det lykkelige paret, de nygiftein pairs parvis, to og toa pair of horses hestespanna pair of stairs en trappIIverb \/peə\/1) pare2) pares, pare seg, ordne parvis3) ( parlamentarisk) avtale å utebli ved avstemningpair off ordne parvis gruppere (seg) to og to gjøre et par avpair up slå seg sammenpair with passe sammen med -
19 so
səu 1. adverb1) ((used in several types of sentence to express degree) to this extent, or to such an extent: `The snake was about so long,' he said, holding his hands about a metre apart; Don't get so worried!; She was so pleased with his progress in school that she bought him a new bicycle; They couldn't all get into the room, there were so many of them; He departed without so much as (= without even) a goodbye; You've been so (= very) kind to me!; Thank you so much!) så2) ((used to express manner) in this/that way: As you hope to be treated by others, so you must treat them; He likes everything to be (arranged) just so (= in one particular and precise way); It so happens that I have to go to an important meeting tonight.) slik, sånn3) ((used in place of a word, phrase etc previously used, or something previously stated) as already indicated: `Are you really leaving your job?' `Yes, I've already told you / said so'; `Is she arriving tomorrow?' `Yes, I hope so'; If you haven't read the notice, please do so now; `Is that so (= true)?' `Yes, it's really so'; `Was your father angry?' `Yes, even more so than I was expecting - in fact, so much so that he refused to speak to me all day!) det; slik; så4) (in the same way; also: `I hope we'll meet again.' `So do I.'; She has a lot of money and so has her husband.) det samme5) ((used to express agreement or confirmation) indeed: `You said you were going shopping today.' `So I did, but I've changed my mind.'; `You'll need this book tomorrow, won't you?' `So I will.') det2. conjunction((and) therefore: John had a bad cold, so I took him to the doctor; `So you think you'd like this job, then?' `Yes.'; And so they got married and lived happily ever after.) derfor, så- so-so
- and so on/forth
- or so
- so as to
- so far
- so good
- so that
- so to say/speakda--------såIsubst. \/səʊ\/( musikk) solIIadv. \/səʊ\/, \/sə\/1) så, i slik (en) grad• I was so tired that...jeg var så trøtt at...2) så, mye, meget, veldig• why do you irritate me so?• would you be so kind as to help him?3) så, slik, således, sånn, som, på den måten, på en slik måte• so, and so only, can it be donesånn, og bare sånn, kan det gjøres• don't behave so!• we have so arranged matters that...vi har ordnet det slik at...• as you treat me, so I'll treat yousom du behandler meg, vil jeg behandle deg4) ( med pronominell funksjon) det• you did so!nei, du sier ikke det• I told you so!• I could scarcely believe it, but it was sojeg kunne nesten ikke tro det, men det var slik5) derfor, følgelig• she is ill, and so cannot come to the party6) ( som svar) (ja) det• it was cold yesterday. - So it wasdet var kaldt i går. - Ja, det var det7) det...også, det... med, på samme måte• he says I'm poor, and so I amhan sier jeg er fattig, og det er jeg også8) ( gammeldags) så• if you are content, sohvis du er fornøyd, så (la det være så)9) (amer., slang) bare så innmari, så utrolig, så veldig• I so don't want to go to this party!and so on\/forth og så videreand so on and so forth og så videre i all evigheteven so enda, likevelever so ( hverdagslig) veldig, utrolig, mye, kjempe-, fantastiskhow so? hvordan det (da)?, hvordan har det seg?if so i så fall, om så er, om så varit so happens that... se ➢ happenis that so? er det slik det har seg?, virkelig?, er det sant?just so nettopp slik, akkurat på den måtenjust so! akkurat det (ja)!, helt riktig!, nemlig!not so! så visst ikke!or so eller så, eller deromkring, omtrentquite so! helt riktig!, javisst!so? jasså?, sier du det?, virkelig? ; nei, men hva er det du sier?so as to for (på den måten) åso be it så la det skje, slik får det bliso far så langt, hittil, så vidt, til nå, til daso late as så sent somso long morn så lenge!, ha det!so many så og så mangeso much så og så myeso much as så mye somso much for det var det\/den, over og ut med, ferdig med• so much for charity!(rather) so so ( hverdagslig) sånn passeso that for atthat's so! det stemmmer!, just det!, akkurat!, nettopp!the more so så mye mer somwhy so? hvorfor det?, hvordan det?IIIkonj. \/səʊ\/, \/sə\/1) slik (at)2) så (derfor), og derfor, hvorfor• she asked me to go, so I went3) ( i utrop) så, jasså, altså• so you're back again!jasså, du er tilbake igjen!4) (gammeldags, høytidelig) hvis bare, forutsatt at, såfremt, så sant, så lenge som• let it be any place you choose, so it is not too farso please you om du tillater uttrykketso that's that! ( hverdagslig) sånn er\/var det\/den saken!so there! så det så!, slik er\/var det med det\/den saken! se så!so what? og så da? hva så?IVinterj. \/səʊ\/, \/sə\/bare i uttrykkso! så!, såja!, stopp! -
20 whistle
'wisl 1. verb1) (to make a shrill, often musical, sound by forcing one's breath between the lips or teeth: Can you whistle?; He whistled to attract my attention; He whistled a happy tune.) plystre2) (to make such a sound with a device designed for this: The electric kettle's whistling; The referee whistled for half-time.) plystre, fløyte, pipe3) (to make a shrill sound in passing through the air: The bullet whistled past his head.) hvine, pipe4) ((of the wind) to blow with a shrill sound.) ule, pipe2. noun1) (the sound made by whistling: He gave a loud whistle to his friend across the road.) plystring; fløyting, pip(ing)2) (a musical pipe designed to make a whistling noise.) fløyte3) (an instrument used by policemen, referees etc to make a whistling noise: The referee blew his whistle at the end of the game.) fløytefløyte--------plystreIsubst. \/ˈwɪsl\/1) plystring2) (signal)fløyte, pipe3) hvisling, piping, susing4) trilling, kvitring, synging5) fløyting, fløyt6) (britisk, slang) dressblow the whistle on ( slang) sette en stopper for, avblåseregjeringen satte en stopper for prosjektet sladre på, angislå alarm om(as) clean as a whistle meget ren ( slang) rensket (for bevis)wet one's whistle ( hverdagslig) fukte strupenworth the whistle verdt litt besvær, umaken verdtIIverb \/ˈwɪsl\/1) plystre2) fløyte, blåse (i fløyte)3) pipe, suse, hvisle4) kvitre, slå triller, synge5) (slang, seksuelt) suge, sokke, ha munnsex medlet somebody go whistle ( hverdagslig) be noen dra til helsikewhistle away ( overført) blåse i, gi blaffen iwhistle back plystre på, plystre tilbakewhistle down the wind tale for døve ører svikte, ikke bry seg omwhistle for plystre på, plystre etter ( hverdagslig) se langt etter, vente forgjeves på, bare glemme, skyte en hvit pinn etterwhistle for a wind (in a calm) (sjøfart, hverdagslig) vente på vindwhistle in the dark forsøke å spille modigwhistle in the wind plystre i motvindwhistle off ( overført) blåse iwhistle one's way plystre hele veien, gå i fred og rowhistle to plystre på
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Happy With What You Have to Be Happy With — EP King Crimson … Википедия
Happy with What You Have to Be Happy With — EP de King Crimson Publicación 8 de octubre de 2002 Género(s) Rock progresivo Duración 30:23 Discográfica … Wikipedia Español
Happy with What You Have to Be Happy With — Happy with What You Have to Be Happy With … Википедия
Happy with What You Have to Be Happy With — EP par King Crimson extrait de l’album The Power to Believe Sortie 8 octobre 2002 Durée 30:23 Genre rock progressif, metal progressif … Wikipédia en Français
Happy with What You Have to Be Happy With — Infobox Album | Name = Happy With What You Have to Be Happy With Type = EP Artist = King Crimson Released = October 8, 2002 Recorded = Genre = Progressive rock Length = 30:23 Label = Sanctuary Records Producer = Reviews = *Allmusic Rating|4|5… … Wikipedia
happy with his lot — pleased with what he received in life … English contemporary dictionary
Are We Really Happy with Who We Are Right Now? — Infobox Album | Name = Are We Really Happy With Who We Are Right Now? Type = Album Artist = Moneen Recorded = Audio International, Ojai, California; The Eye Socket, Venice, California Released = June 17, 2003 Genre = Emo, Indie rock Length =… … Wikipedia
Happy Gilmore — Theatrical release poster Directed by Dennis Dugan Produced by … Wikipedia
Happy Christmas (Jessica Simpson album) — Happy Christmas Studio album by Jessica Simpson Released November 22 … Wikipedia
happy — hap|py W1S1 [ˈhæpi] adj comparative happier superlative happiest [Date: 1300 1400; Origin: hap chance, luck (13 20 centuries), from Old Norse happ] 1.) having feelings of pleasure, for example because something good has happened to you or you are … Dictionary of contemporary English
happy */*/*/ — UK [ˈhæpɪ] / US adjective Word forms happy : adjective happy comparative happier superlative happiest Get it right: happy: Although the adjective happy ends in the letter y , the related noun happiness is spelled with an i (not a y ): Wrong:… … English dictionary
